tirsdag 16. juni 2015

NC 6 og 7

Hei hei!
Gøyeste jeg vet om for tiden

Nå har jeg kommet hjem fra NC i trøndelag og jeg må si meg godt fornøyd med helgen! Alltid hyggelig å være på tur med NTG og Team Lillehammer, og denne gangen var intet unntak. Faktisk var dette min siste reise med NTG-gjengen som elev på NTG, og det er egentlig litt trist kjenner jeg. Kommer til å savne minebuss-tilværelsen! Men nok om det... så hvordan gikk det?
Team Lillehammer powered by Sport1 Lillehammer og Scott er klare!


Lørdagen var det som tidligere nevnt sprint på Kristiansten festning. Mitt forhold til sprint er noe komplisert og litt ustabilt. Jeg er ikke så fan av at alt skal skje på i overkant av 2 min, og jeg synes ofte det blir litt for mye stress og knuffing på den korte tiden. Siden vi var så få damer kjørte vi bare 3 runder. Prolog, semifinale heat og A- eller B-finale heat.
Foto: Bengt Ove sannes (lånt av Elisabeth)

I prologen kjørte jeg rett og slett skikkelig dårlig. Det er så rart å skulle sykle alene rundt den korte løypa og liksom skulle gi alt man kan i litt over 2 min (eller så fort som mulig). I tillegg hadde ikke prologen så mye å si i kvinne klassen siden alle kom videre, så det var liksom ikke så mye som pushet meg til å sykle noe fortere, og jeg følte meg også helt daff egentlig. I semifinalen kom jeg i heat med fjorårets bronsemedalje-vinner i VM sprint, Ingrid, svenske Felicia, Lisa og Katrine. Kom meg greit ut i starten og lå som nr. 3 bak Ingrid og Felicia. Det er 3 som går videre i hvert semiheat til forskjell fra de fleste andre land. Det tror jeg ikke alle hadde fått med seg, så da vi begynte å sette ned farten på oppløpet, fordi vi så vi hadde god margin, var det en del stressa folk på sidelinja. Men Ingrid, Felicia og jeg kom altså videre til A- finalen i vårt heat, og det ble sammen med Elisabeth, Anna og svenske Ida fra det andre heatet.
Chilla litt bakerst en stund
Foto: Bengt Ove sannes (lånt av Elisabeth)

Jeg fikk velge startposisjon nest sist og hadde to valg. Helt til høyre eller helt til venstre. Hadde tidligere snakket med noen av de andre fra laget om at det var best å stå litt mer til høyre enn i midten fordi starten gikk i en høyresving. Den plassen var opptatt, og da fikk jeg plutselig en god ide om at helt ut til venstre var det litt tørrere (til høyre var det en stor dam), så jeg klarte da å velge plassen helt til venstre i en løype som startet i en høyresving. Lurt. Starten gikk og de andre kjørte dritfort. Jeg lå helt bakerst når løypa gikk inn på litt smalere sti. Klarte å snike meg forbi så jeg lå i 5 posisjon, og så kjørte nr 3 og 4 inn i hverandre, og da var det bare å kjøre forbi og inn til mål på en 3. plass.

Søndagen morgen sto vi opp altfor tidlig, pakket, fikk matpakke fra hotellet og satte oss i bussen mot Oppdal. Spiste, sov og spiste litt til. Jeg var veldig klar for denne dagen, og hadde gledet meg i mange uker. På gjennonkjøringen på fredag hadde jeg kanskje tidenes dårligste dag, og hatet på alt (unnskyld for det Sigurd og Martin), men løypa var faktisk skikkelig morsom og passet meg egenetlig ganske perfekt. Nesten lik som i fjor, men noen flere bakker og litt mer sti. Værvarslet var følgende: 4 grader og nysnø på fjelltoppene rundt. Ble allikevel mer enn varmt nok på oppvarmingen, og 11.04 sto jeg klar ved start etter en tissepause og et valg om å droppe å lete etter to like hansker (mest fordi jeg egentlig synes det var litt kult med to forskjellige).


Jeg hadde allerede bestemt meg for å vinne (om det er innafor å skrive det), og når jeg sto på startstreken og skuddet gikk 11.07, følte jeg meg klar. Kom ikke sånn altfor godt ut i starten, men det var gode passeringsmuligheter etter noen hundre meter, og da klarte jeg å komme meg forbi alle bortsett fra den svanske junioren Ida. Lå på hjul med henne til rock gardenen, og da hadde vi allerede fått en liten luke til de andre bak. I rock gardenen skjedde dette:
Ikke planen akkurat, og jeg var egentlig ganske klar på at det var en lett rock garden...hehe. Jeg kom meg til slutt ned, og Ida som hadde tatt B-sporet hadde fått en liten luke, mens Felicia kom rett bak meg. Kom meg igang igjen, og kroppen føltes veldig bra sett bort ifra at jeg puster som en kolspasient om dagen. Ida tok jeg aldri igjen, men det er okei (for denne gang). Hun er kjempesterk. Og etter hun var ferdig med sine 3 runder, hadde jeg 2 runder igjen og lå dermed først av damene. Jeg følte meg faktisk skikkelig sterk, og til motsetning fra forrige helg, så synes jeg det var digg å sykle oppover. Var ingen lange bakker, men flere korte og ganske bratte. For det meste på sti. Hadde det skikkelig gøy,og jeg og Scotten har virkelig lært hverandre å kjenne etter 5 måneder. Vi går liksom i ett føler jeg. I tillegg var den snill og holdt på all luften den gangen her, og etter 5 runder kunne jeg endelig sykle i mål som førstemann (kvinne)!


Sier meg fornøyd med helgen, og ser frem til neste ritt som blir Skjebergrittet 27.juni. Før det skal jeg til Danmark og slappe av noen dager, før jeg tar turen til Skeikampen for å være instruktør på terrengsykkelskolen en uke. Etter ritt hver helg i vet ikke helt hvor mange uker, men mange, skal det bli litt deilig med en frihelg kjenner jeg. Skal bruke de to neste ukene til å samle overskudd og forhåpentligvis finne ut av kolsproblemene mine, og så er det på an igjen men hardkjør før NM og forhåpentligvis EM.
I morgen har jeg forresten eksamen i toppidrett. Skal kjøre 20 min watt-test og holde en presentasjon om treningsarbeidet og utviklingen min de siste årene. Det blir...interessant!

Nå har jeg brukt tre dager, og tre måltider på dette innlegget, og jeg har rukket å spise et visst antall polarbrød med gulost, pizza margarita fra Dr.Oetker som jeg toppet med tomater og bacon(?) for å overbevise meg selv om at det var sunt, og nå dagens lunsj som ble en blanding av yoghurt, kesam og cottage cheese toppet med havregryn. For de som lurte på det.
Glemte at man skal ta bilde før man spiser :( 

Ble langt i dag og gitt! Nå skal jeg fortsette på arbeidskravsanalysen min.
Haha, hva skjedde her egentlig?

Takker helgens støtte apparat Bjørn, AG og mamma!
En bussjååfør...


(Alle bilder er tatt av Arnt Rønning bortsett fra de dere skjønner er tatt av meg selv, og de som det står at er tatt av noen andre. Bildene er verken retusjert eller redigert, og unnskyld for det)

Hadet bra!







onsdag 10. juni 2015

Sramliga Varde

God dag! Håper alle nyter solen! (er det ikke sånn man skriver?)

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om sramliga rittet jeg syklet i Danmark i helgen. Sramliga er Danmarks svar på Norgescup, og det holder et bittelitt høyere nivå enn cupen her i Norge. Vi var en liten gjeng på 5 utøvere og 2 støtteapparater som tok turen. Baggen var pakket med landslagstøy for første gang i år, og jeg var kanskje litt mer spent enn jeg pleier.
Etter en biltur fra Lillehammer til Gjerdrum, etterfulgt av enda en biltur fra Gjerdrum til Oslo, og så nok en biltur fra Oslo til Larvik (da som passasjer heldigvis), og en fergetur på 3 timer og 45 minutter fra Larvik til Hirtshals (også som passasjer), var det godt å komme frem på Hotel Hirtshals og innta sengen med en pose Stjernemiks fra taxfree'en. Lørdag morgen bar turen videre mot Varde, og jeg må bare si jeg elsker Danmark for de høye fartsgrensene! Vi ankom Varde etter 3 nye timer i bil, og etter å ha kjørt gjennom et sinnsykt regnvær i 2 timer, badet Varde til min store glede i SOL! Det var som en liten øy med fint vær midt på vestsiden av Danmark. Når alle hadde ankommet hotellet, kjørte vi for å teste løypa. Den var på i overkant av 6 km, mye opp og ned, og lite teknisk krevende partier. Relativt rask løype, men de bakkene skulle gjøre det hardt nok for å si det sånn. Og sandbunn da... Kjørte gjennom runden en gang rolig og en gang litt fortere før vi trillet litt på asfalten og kjørte tilbake til hotellet.
Slapper av litt med utsikt over Varde etter ankomst. Sol!
Etter å ha spist oss mette på middag og is (obligatorisk dagen før ritt), og sett oss sånn passe mette på fotballspillere som kastet seg rundt på bakken i smerte 7 sekunder etter at de egentlig burde kastet seg rundt på bakken i smerte, og deretter spratt opp igjen freshe som aldri før og tok frispark, og etter å ha vært vitner til tidenes forsøk på å halte, tok vi kvelden. Som eneste jente var jeg heldig og fikk dobbeltrom for meg selv, og trengte bare dele rommet mitt med noen maur. Men det gikk helt fint, og vi kom godt overens og overholdt hverandres intimsoner (okei, jeg kan ikke garantere for at ingen maur ble drept det døgnet, men det var hvert fall ikke med vilje).



Søndagmorgen startet opp med en god frokost og litt avslapning, før pakking og avreise mot rittet kl. 11. Jeg fikk varmet godt opp, og hadde en helt grei følelse. Det var utrolig uvant med varmen (typ 14 grader, men jeg er jo tross alt vant til 6 og regn...). Dro de bleke bena mine (grunnet 6 greder og regn) ned til start. Vi var 10 jenter i klassen "Elite Women", deriblant Malene Degn som kjører veldig sterkt om dagen. Målet mitt var å komme nærmere henne enn det jeg gjorde i Sverige for 3 uker siden (6 min). De andre damene hadde jeg ikke noe særlig kjennskap til, men jeg visste at det var et par av de som kjørte fort. Planen min var å komme bak Malene (forhåpentligvis i andreposisjon) og holde ryggen hennes så lenge jeg klarte. Det var en dårlig plan, og den ble heller ikke gjennomført. 4 runder ventet oss, og kl. 13.15 gikk startskuddet. Vi startet sammen med junior og 15-16 klassen tror jeg. Jeg lå i andre rekke helt til høyre, og til min store overraskelese lå jeg plutselig nesten foran med et par andre på venstre siden. Løypa svingte til venstre inn på en sti og jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Det resulterte i en 5 posisjon med Malene bak meg. Hun smatt fort forbi alle sammen og tok ledelsen før jeg rakk å reagere. Jeg verken turte eller klarte å passere folk på den smale stien, men etter 1,5 km ble stien litt bredere og jeg kom meg forbi 2-3 stk og lå bak hun som lå som nr.3. Allerede etter bare noen km synes jeg det gikk veldig tungt. Jeg måtte jobbe skikkelig for å holde følge, og jeg hadde 2 stk rett bak, så jeg måtte bare bite sammen. I et fjernt øyeblikk klarte jeg å kjøre B-sporet i stedet for A-sporet i en utforkjøring, og da kom hun som lå bak meg forbi, og hun som lå foran meg fikk en luke. Jeg bestemte meg for at selvom første runden gikk dritt, så skulle hvert fall ikke hele rittet gjøre det. Fikk i meg en gel og litt drikke ut på andre runden, og vi kom oss opp i ryggen på nr. 3 igjen. Det varte ikke så veldig lenge. Jeg følte meg blytung opp de korte, bratte bakkene, og måtte la nr. 5 og 6 passere meg så jeg kunne ligge litt på hjul. På slutten av 3 runden tok hodet over, og etter litt påfyll med gel opp startbakken ved runding, var jeg klar for å gi alt på siste og fjerde runde. Følte jeg satte opp tempoet mange hakk og kom meg i 4 posisjon. Nr. 6 slapp, men nr. 5 var umulig å riste av seg. Helt sykt irriterende følelse! Vi kom innpå nr. 3, og ved teknisksone nr.2 lå vi 10 sek bak nr.3. Var bare noen hundre meter med sandsti og et tekniskparti på 1,5 km før asfaltbakken på 300 meter opp til mål. På fagspråket hadde jeg fått hammern.
Klarte å holde nr. 5 bak meg helt til vi kom til asfaltbakken, og da var det akkurat som om hun bare fløy forbi mens jeg sto stille. Hadde ikkke sjans og ble nr. 5 i mål på tiden 1:22:27. Skal innrømme at jeg var ganske skuffet akkurat da. Her kommer jeg i landslagsdrakt som eneste utlending på start, og blir slått av 4 dansker liksom. Men det var jo ikke plasseringen som var det viktigste på dette rittet, og til min store glede hadde Malene "bare" slått meg med 4 minutter og 7 sekunder denne gangen. Skal sies at det var en ganske annerledes løype enn den i Sverige for 3 uker siden, og konkurransetiden var også noen minutter kortere, men det viser i hvert fall at formen går riktig vei. 52 sekunder var det opp til 2. plassen, så da velger jeg å tenke at det var de andre jentene som var raske og ikke jeg som var treg. Uansett morsomt å få kjøre ritt i utlandet, og motiverende å se at jeg har endel å jobbe med, men likevel har tatt noen steg siden sist.

Sparken min fungerte strålende hele veien, og jeg er veldig glad for at jeg hadde fulldemper i denne løypa!

Etter mitt eget løp var det guttene sin tur til å slite seg rundt i løypa. De kjørte meget bra synes jeg, men jeg hørte at flere av de også fikk det tungt. Martin Siggerud imponerte med en 2. plass i junior klassen bare slått av en verdensmester, og senior guttene fikk også noen gode topp 10 plasseringer.
Etter dette turet vi i veg mot Hirtshals og danskebåten (lurer på om danskene kaller det norskebåten?). Dusj var det ikke på stadion rittet ble arrangert på, så svette og litt ekle kom vi oss ombord på båten som dro avgårde litt over ti. Båtturen gikk til spising og soving. Det gjorde for min del også bilturen fra Larvik til Oslo takket være Ove. Og 03.45 satt jeg i egen (mor og fars) bil fullstappet med sykler og baggasje på vei hjem til Gjerdrum med Foo figthers på full guffe for å ikke sovne. Fikk med meg soloppgangen når jeg passerte Gjelleråsen. Godt fornøyd med det siden det ikke ble noen soloppganger på meg under russetiden. Wihoo.
Stor takk til støtteapparatet Ove (for planlegging av turen, kjøring og sekundering under rittet)og moren til Martin for super langing!
Sliten.

Nå er jeg tilbake på Lillehammer, har fått sovet ut, og venter på å bli trukket opp til muntlig eksamen på fredag. Baggen er pakket ut og tømt for maur og diverse kryp (lot baggen stå åpen under et tre på stadion), og er klar for å pakkes på nytt. Fredag etter eksamenstrekket går turen nordover til trøndelag med ntg. Sprint på festningen i Trondheim lørdag og rundbane på Oppdal søndag står på norgescup planen. Det blir spennende og jeg ser spesielt frem til søndagen! Er ganske klar for revansje etter at forrige rundbane ritt i Norge endte med en løpetur på 4 km grunnet mangel på luft i bakhjul etter en litt sjev landing på et drop.
Flott bilde av gjengen...


Innser nå at dette "blogginnlegget" ble altfor langt og innholder altfor mange detaljer. Unnskyld for det og unnskyld for at du nå har brukt mellom7 og 10 minutter av livet ditt på lese det tullet her. Lover å skrive kortere neste gang.
Innviet ny telefon og fancy kameraeffekter på Hotel Hirtshals fredagskveld, så du som har lest helt til nå har i hvert fall gledene av å få med deg dette bildet! Sånn ferdig. Skrives!



onsdag 3. juni 2015

Skitten slutt på mai og møkkete start på juni

I helgen sto ett av mine favoritt (maraton)ritt på planen, nemilig Terrengsykkelrittet. Det er et av sesongens kuleste ritt. Bare ikke i år...
Jeg hadde gledet meg til å sykle, for jeg har hatt flere gode opplevelser på Terrengsykkelrittet tidligere, men denne gangen skulle det altså ikke bli min dag, og heller ikke 7 av de 10 andre kvinnene som sto på startstreken i kvinner elite sin dag. Det var altså 3 som var tøffe nok til å fullføre disse to rundene på 3mil med teknisk krevende terreng i ekstremt bløte, kalde og gjørmete forhold. All respekt til de!
Jeg var egentlig fornøyd med værmeldingen (22mm regn), men det var fordi jeg ikke visste hvor mye 22 mm med regn egentlig var (det er sykt mye)! Nå vet jeg det, og jeg kan konkludere med at når gradestokken i tillegg såvidt når opp til 6 grader, så er det ikke så veldig digg å sykle. Så de litt våte forholdene jeg så frem til fordi jeg har bestemt meg for å like regn bare fordi mange andre ikke gjør det, de ver ikke noe å juble over allikevel.
Jeg syklet med nesten full rustning, og beholdt til og med baggy-shortsen og supertrøyen (og lange løse armer) på. Det hjalp lite da man allerede var gjennomvåt etter startloopen. Starten gikk forresten skikkelig dårlig, og jeg hadde følelsen av at hjulene mine sugde seg alt de kunne fast i bakken, men da vi kom inn på stiene fant jeg fort litt bedre flyt og noen rygger å henge på. Akkurat da hadde jeg det faktisk ganske gøy, men så begynte brillene å bli duggete og gjørmete, flaska ble full av møkk, og det var til tider litt mangel på merkebånd. Jeg klarte meg uten å sykle ordentlig  feil, men det var det mange andre som gjorde, og jeg har aldri sett så stressa mennesker i et sykkelritt. Etter et tryn i myra som var merket som "Enduro", begynte jeg å gå skikkelig lei. Jeg tok meg selv i å si ting som "dette er det dårligste enduropartiet jeg noen gang har sett" (det viste seg at dette var en feilmerking) og "hvorfor i helvete driver jeg med det her Marit?". I tillegg slo jeg kneet på en sånn måte som er sinnsykt vondt med engang, men det går over etter typ 5 minutter, og om jeg ikke hadde vært så kald og lei, hadde jeg sikkert ikke merket at jeg hadde slått kneet engang, men jeg var kald og lei. Gikk derfor rundt å tråkka i myra en liten stund og tankene begynte å surre rundt om jeg kanskje skulle bryte. Hmmm. Var nå helt alene. Noen foran og noen bak.Etter endt "Enduroparti" kom jeg meg ut på grusen, og da slo det meg at jeg ikke hadde spist noe enda. Etter en liten krig med lomma (sånn liten foran på sekkereima), fikk jeg opp sjokolade-bar-saken og fikk trøkket i meg en bit. Følte kreftene bare fløy tilbake inn i meg, og jeg tenkte "Haha, jeg skal hvert fall ikke bryte noe ritt!". Den tanken varte i 3,5 minutt. Etter at en 10-talls menn fra sportsklassen som startet mange minutter bak meg hadde passert meg med den samme kommentaren "Kom igjen, bra jobba" og jeg hadde svart inni tankene mine med "hold kjeft, det her er så lite bra jobba det kan få blitt", begynte jeg å bli skikkelig lei. Jeg begynte å trille sykkelen på stipartier som egentlig så dødsmorsomme ut, og jeg følte meg som tidenes tulling.
Når det begynte å nærme seg 1 time og 15 minutter siden tanken om å bryte hadde slått inn, var jeg like ved Skullerud. Nå var tankegangen følgende "okei Marit. Jeg er kald, gjennomvåt, det har ikke sluttet å regne enda, og jeg vil hvertfall ikke sykle det partiet her engang til".
Til vaktene jeg passerte sa jeg "hehe, jeg har egentlig brutt jeg tror jeg". Og når jeg kom til Skullerud og de sto og serverte Cola, så hadde jeg bestemt meg: "hei, jeg bryter jeg. Jeg klarer ikke dette mer jeg tror jeg." Fikk høre det var 4 damer som haddee passert.  Drakk opp Cola'n, og fikk med meg en lokal vakt som viste meg raskeste veien til målområdet. Rett i dusjen med alt av klær og sko, og der ble jeg i hvert fall en halvtime. På vei ut møtte jeg to til fra klassen min som hadde brutt, og jeg ble enig med meg selv om at det faktisk var helt okei å bryte for engangs skyld. Så det var årets Terrengsykkelritt "kort" (altfor langt) oppsummert. Dere kan jo være glad for at jeg brøt, for hvis ikke hadde jo denne teksten vært dobbelt så lang. Men jeg har allerde planer om prøve på nytt neste år (så lenge det ikke er meldt 22mm regn).

Søndagen gikk til oppkarbing i min brors konfirmasjon, og så var det plutselig juni. Juni og 7 varmegrader på Lillehammer ( :) ), for ikke å snakke om regn. I går ble det arrangert Mjøscup på Lillehammer. En mini sykkelcup som går i mjøsområdet. Jeg ble med bare for gøy og for treningen sin del. Har bestemt meg for at jeg fortsatt skal like å sykle når det regner (bare ikke altfor mye regn), så det passet jo perfekt at det regnet hele dagen (altfor mye regn). Rittiden var på 30 minutter (1/11 del av tiden som var vinnertiden i kvinner elite på lørdag). Og her skal dere faktisk få en kort oppsummering. Jeg ble våt og skitten, flasken min ble våt og skitten, så var jeg i mål.Fullførte!

Så nå er jeg altså glad igjen og elsker regnværsritt!

Her ser dere hvor mye jeg elsker det.


Blogges!

mandag 1. juni 2015

Blogg!?

Hei hei! Da sitter jeg plutselig her og skriver min første bloggpost. Hmm, har mine tanker rundt dette, og det vet jeg mange andre har og. Har tenkt frem og tilbake på dette med å skrive en egen "blogg" i lengre tid nå. Det er ikke det at jeg har et så innmari interressant liv eller noe, men jeg har lenge hatt lyst til å dele tanker, meninger og erfaringer om idretten jeg bedriver, og kanskje litt annet. Mest for min egen del, men det er jo såklart kult om noen andre vil følge med litt og. Så nå tenker du kanskje "oi, hun tror visst at hun er noe", og det stemmer! Jeg er en person som brenner for det jeg driver med, og jeg vil opp og frem, og inspirere flere til å begynne med denne idretten som har gitt meg så mye. Terrengsykling. Jeg synes det er en så kul, morsom, og mestringsgivende sport, og jeg vil at flere skal få øynene opp for denne idretten.

Nå er jeg straks ferdig med videregående, og planene fremover er å satse videre på syklingen. Det innebærer å flytte hjem (bo gratis), trene (selvfølgelig), og jobbe litt for å ha noe annet å fylle hverdagen med (tjene penger så jeg har råd til å drive med det her). Sånn som planen min ser ut nå, så kommer jeg til å ha en god del tid til overs. Og i og med at tekstene under instagrambildene mine har blitt lengre og lengre de siste årene, og jeg føler jeg må begrense meg med hvor mye jeg skal skrive under hvert bilde og ofte ender opp med å ta bort hvert fall to setninger før jeg publiserer, og i tillegg til dette har en egen mappe på dataen med tekster jeg har skrevet som potensielle blogginnlegg, så tenkte jeg at nå, nå Marit er det på tide å gjøre noe med det.

I påsken var det like før jeg tok kontakt med Terrengsykkel.no for å høre om jeg kunne få skrive litt for de i ny og ne. Men så kom jeg på at da må jeg jo faktisk prestere på ekte og kanskje jeg får tidsfrister og sånn, og for de som kjenner meg, så vet de at jeg ikke er så altfor glad i tidsfrister (evig tidsoptimist). Men nå har jeg kanskje funnet en løsning. Gode gamle blogspot.com. Ikke kan jeg noe om html-koder, og ikke vet jeg hvordan man endrer design osv. her inne, men det går seg vel til. Jeg er fornøyd så lenge jeg får skrevet fra meg litt, også håper jeg hvert fall mamma og pappa vil følge med, og at de ikke blir altfor skuffet over at de nå har en datter som kan gå under kategorien "blogger". Men jeg lover å ikke skuffe!

Så da var det gjort. Velkommen skal du være!



Skrives!