tirsdag 16. juni 2015

NC 6 og 7

Hei hei!
Gøyeste jeg vet om for tiden

Nå har jeg kommet hjem fra NC i trøndelag og jeg må si meg godt fornøyd med helgen! Alltid hyggelig å være på tur med NTG og Team Lillehammer, og denne gangen var intet unntak. Faktisk var dette min siste reise med NTG-gjengen som elev på NTG, og det er egentlig litt trist kjenner jeg. Kommer til å savne minebuss-tilværelsen! Men nok om det... så hvordan gikk det?
Team Lillehammer powered by Sport1 Lillehammer og Scott er klare!


Lørdagen var det som tidligere nevnt sprint på Kristiansten festning. Mitt forhold til sprint er noe komplisert og litt ustabilt. Jeg er ikke så fan av at alt skal skje på i overkant av 2 min, og jeg synes ofte det blir litt for mye stress og knuffing på den korte tiden. Siden vi var så få damer kjørte vi bare 3 runder. Prolog, semifinale heat og A- eller B-finale heat.
Foto: Bengt Ove sannes (lånt av Elisabeth)

I prologen kjørte jeg rett og slett skikkelig dårlig. Det er så rart å skulle sykle alene rundt den korte løypa og liksom skulle gi alt man kan i litt over 2 min (eller så fort som mulig). I tillegg hadde ikke prologen så mye å si i kvinne klassen siden alle kom videre, så det var liksom ikke så mye som pushet meg til å sykle noe fortere, og jeg følte meg også helt daff egentlig. I semifinalen kom jeg i heat med fjorårets bronsemedalje-vinner i VM sprint, Ingrid, svenske Felicia, Lisa og Katrine. Kom meg greit ut i starten og lå som nr. 3 bak Ingrid og Felicia. Det er 3 som går videre i hvert semiheat til forskjell fra de fleste andre land. Det tror jeg ikke alle hadde fått med seg, så da vi begynte å sette ned farten på oppløpet, fordi vi så vi hadde god margin, var det en del stressa folk på sidelinja. Men Ingrid, Felicia og jeg kom altså videre til A- finalen i vårt heat, og det ble sammen med Elisabeth, Anna og svenske Ida fra det andre heatet.
Chilla litt bakerst en stund
Foto: Bengt Ove sannes (lånt av Elisabeth)

Jeg fikk velge startposisjon nest sist og hadde to valg. Helt til høyre eller helt til venstre. Hadde tidligere snakket med noen av de andre fra laget om at det var best å stå litt mer til høyre enn i midten fordi starten gikk i en høyresving. Den plassen var opptatt, og da fikk jeg plutselig en god ide om at helt ut til venstre var det litt tørrere (til høyre var det en stor dam), så jeg klarte da å velge plassen helt til venstre i en løype som startet i en høyresving. Lurt. Starten gikk og de andre kjørte dritfort. Jeg lå helt bakerst når løypa gikk inn på litt smalere sti. Klarte å snike meg forbi så jeg lå i 5 posisjon, og så kjørte nr 3 og 4 inn i hverandre, og da var det bare å kjøre forbi og inn til mål på en 3. plass.

Søndagen morgen sto vi opp altfor tidlig, pakket, fikk matpakke fra hotellet og satte oss i bussen mot Oppdal. Spiste, sov og spiste litt til. Jeg var veldig klar for denne dagen, og hadde gledet meg i mange uker. På gjennonkjøringen på fredag hadde jeg kanskje tidenes dårligste dag, og hatet på alt (unnskyld for det Sigurd og Martin), men løypa var faktisk skikkelig morsom og passet meg egenetlig ganske perfekt. Nesten lik som i fjor, men noen flere bakker og litt mer sti. Værvarslet var følgende: 4 grader og nysnø på fjelltoppene rundt. Ble allikevel mer enn varmt nok på oppvarmingen, og 11.04 sto jeg klar ved start etter en tissepause og et valg om å droppe å lete etter to like hansker (mest fordi jeg egentlig synes det var litt kult med to forskjellige).


Jeg hadde allerede bestemt meg for å vinne (om det er innafor å skrive det), og når jeg sto på startstreken og skuddet gikk 11.07, følte jeg meg klar. Kom ikke sånn altfor godt ut i starten, men det var gode passeringsmuligheter etter noen hundre meter, og da klarte jeg å komme meg forbi alle bortsett fra den svanske junioren Ida. Lå på hjul med henne til rock gardenen, og da hadde vi allerede fått en liten luke til de andre bak. I rock gardenen skjedde dette:
Ikke planen akkurat, og jeg var egentlig ganske klar på at det var en lett rock garden...hehe. Jeg kom meg til slutt ned, og Ida som hadde tatt B-sporet hadde fått en liten luke, mens Felicia kom rett bak meg. Kom meg igang igjen, og kroppen føltes veldig bra sett bort ifra at jeg puster som en kolspasient om dagen. Ida tok jeg aldri igjen, men det er okei (for denne gang). Hun er kjempesterk. Og etter hun var ferdig med sine 3 runder, hadde jeg 2 runder igjen og lå dermed først av damene. Jeg følte meg faktisk skikkelig sterk, og til motsetning fra forrige helg, så synes jeg det var digg å sykle oppover. Var ingen lange bakker, men flere korte og ganske bratte. For det meste på sti. Hadde det skikkelig gøy,og jeg og Scotten har virkelig lært hverandre å kjenne etter 5 måneder. Vi går liksom i ett føler jeg. I tillegg var den snill og holdt på all luften den gangen her, og etter 5 runder kunne jeg endelig sykle i mål som førstemann (kvinne)!


Sier meg fornøyd med helgen, og ser frem til neste ritt som blir Skjebergrittet 27.juni. Før det skal jeg til Danmark og slappe av noen dager, før jeg tar turen til Skeikampen for å være instruktør på terrengsykkelskolen en uke. Etter ritt hver helg i vet ikke helt hvor mange uker, men mange, skal det bli litt deilig med en frihelg kjenner jeg. Skal bruke de to neste ukene til å samle overskudd og forhåpentligvis finne ut av kolsproblemene mine, og så er det på an igjen men hardkjør før NM og forhåpentligvis EM.
I morgen har jeg forresten eksamen i toppidrett. Skal kjøre 20 min watt-test og holde en presentasjon om treningsarbeidet og utviklingen min de siste årene. Det blir...interessant!

Nå har jeg brukt tre dager, og tre måltider på dette innlegget, og jeg har rukket å spise et visst antall polarbrød med gulost, pizza margarita fra Dr.Oetker som jeg toppet med tomater og bacon(?) for å overbevise meg selv om at det var sunt, og nå dagens lunsj som ble en blanding av yoghurt, kesam og cottage cheese toppet med havregryn. For de som lurte på det.
Glemte at man skal ta bilde før man spiser :( 

Ble langt i dag og gitt! Nå skal jeg fortsette på arbeidskravsanalysen min.
Haha, hva skjedde her egentlig?

Takker helgens støtte apparat Bjørn, AG og mamma!
En bussjååfør...


(Alle bilder er tatt av Arnt Rønning bortsett fra de dere skjønner er tatt av meg selv, og de som det står at er tatt av noen andre. Bildene er verken retusjert eller redigert, og unnskyld for det)

Hadet bra!







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar