Dårlig samvittighet og oppsummering av ferien

Hei igjen!

Nå har jeg dårlig samvittighet. I dag har jeg ikke gjort annet enn å gjøre ingenting i hele dag. Våknet til regn utenfor, og etter dager med motiverende sol og varme, fristet det ikke så veldig å dra ut å sykel i regnet. Men nå har jeg tatt meg sammen, og skal ut å sykle mine planlagte 2 timer i skogen. Selv om jeg savner stiene på Lillehammer, så er det ikke så verst her heller. Jeg har funnet ut at jeg syklet altfor lite sti før jeg flyttet herfra, og at Gjerdrum egentlig er et stimekka. Nå har jeg vært hjemme i 1,5 uke, og jeg tror jeg har syklet flere stier her på den tiden enn det jeg har gjort de siste 10 årene jeg har drevet med sykling.

De 2-3 ukene dere(?) ikke hørte noe fra meg var jeg opptatt med å kjøre bil, spise is, ta danskebåten, spise burger på danskebåten, flytte, være instruktør på terrengsykkelskolen på Skeikampen, sykle, sykle Skjebergrittet, sykle litt til, henge med dansken, finne ut at jeg ikke skal bli frisør, besøke venner jeg ikke har sett på flere måneder, sole meg, male utemøbler, teste NM-løypa, tryne på droppet i NM-løypa, bli redd for droppet i NM-løypa, stå og se på og prøve å ta droppet i NM-løypa på nytt, feige ut på det å prøve å ta droppet i NM-løypa på nytt, spise is og gjøre ingenting sånn som i dag (les; se på "Millionær søker kjæreste" på Tv Norge).

Skjebergrittet gikk forresten skikkelig dårlig. Da jeg meldte meg på hadde jeg et lite håp, og faktisk troen på at jeg kunne klare å vinne det. Det var riktig nok mens det enda bare var 5 påmeldte. Etter en uke på Skeikampen med sånn passe masse trening, mye kjøring og litt flytting (selv om mamma og pappa gjorde det meste av jobben der), så var jeg faktisk ganske sliten. På startlista hadde det også dukket opp endel flere damer, og blant de var blant annet Borghild Løvset, så nivået var det ikke noe å si på. Følte meg helt grei på oppvarming, men da starten gikk sammen med de store gutta, hadde jeg ikke sjans til å henge på. Jeg datt faktisk av masterbilen, og det er litt flaut egentlig. Men vi skulle kjøre 4 runder i en løype på 14 km omtrent, så det var jo fortsatt håp. I løpet av første runden klarte jeg å klatre meg opp til en 3(4,5). plass, sammen men Elisabeth og Kristin. Vi lå sammen til vi kom inn på stien igjen på runde 2, og så var det over og ut for meg og resten av løpet handlet om å fullføre. Syklet så sakte at du ikke klarer å se det for deg engang, og det var det som var den gjennomgående tanken i hodet mitt. "Faen, jeg sykler saktere enn jeg ville gjort på en hvilken som helst teknikktrening eller rolig stitur". På 3. runden begynte de jeg hadde tatt igjen å ta igjen meg igjen (bra norsk), og da var det ikke noe mer håp. Kom meg tilslutt til mål, etter å ha brukt sikkert 10 minutter lengre tid på den siste runden enn den første. Heldigvis vant dansken(!!!) i menn elite, og jeg fikk både cola og burger på vei hjem, så da var turen i seg selv verdt det.

Foto: Snorre Veggan #sliten

Foto: Snorre Veggan

Siste uka har jeg hatt mange fine turer i dette landskapet med bra folk:

Bildebevis på at jeg faktisk har tatt droppet i NM-løypa:

Foto: Fredrik kanskje?

Haha, latterlig at jeg ikke tørr mer...men det er jo faktisk litt høyt, og jeg har fortsatt vondt i rumpa...

Også en gladnyhet tilslutt:

Sånn, det var det for denne gang.

Peace out!

Lilyhammer

Dagen før sommerferie og dagen før toppidretteksamen var jeg på min siste sykkeltur i Lillehammer som Lillehammerbeboer. Den gikk til Hovmoen. Jeg har hatt noen fine økter der i vår, og selvom man kanskje blir litt fort lei av stiene der, så er det noen av de som er så innmari digge! Jeg føler at jeg flyr når jeg sykler der. Favorittrunden min går ved bilhuggeriet for de som er kjent der. Det er bare en liten runde på 3-4 minutter, men starten og slutten av runden har så sykt bra flyt. Jeg kan kjøre runde etter runde bare på grunn av de to partiene. Så nest siste dag på Lillehammer gikk turen altså dit. Været var strålende (wow, så klisjé), og jeg tok meg så klart tid til å ta noen bilder!

Trist fordi det er siste turen

Glad fordi det er sol

Må bare legge ved dette bildet og selv om det er fra en annen tur... men se så fint da!

Ny marihønevenn som matcher sparken 

#nofilter

Kommer til å savne Lillehammer!

Martyn Ashton - Back On Track

Jeg husker for noen år siden da broren min viste meg en video av en mann som gjorde helt syke ting på en trail-sykkel. Filmen het Way Back Home, og mannen var Danny MacAskill. Jeg hadde ikke sett lignende før, men så kom den første Road Bike Party filmen, og hele sykkelverden satt å måpte. Trail-sykling er imponerende nok i seg selv, men når stuntene i tillegg utføres på en landeveissykkel og blir tatt til enda et nytt nivå, da kan man ikke annet enn å bli imponert. Mannen på landeveissykkelen var Martyn Ashton. Året etter var en ny Road Bike Party film på vei. På et trail-show bare dager før lanseringen av filmen brakk som kjent Martyn nakken og ble lam fra livet og ned. For å fullføre filmen hentet han inn Danny MacAskill og Chris Akrigg, og det ble nok engang en suksess. Jeg har fulgt Martyn på instagram en god stund nå, og jeg er nok ikke alene om å synes at han er inspirerende. Han ble lam i begge benene og kan mest sannsynlig aldri trå pedalene på sykkelen rundt igjen, noen gang. Men han gjør det beste ut av det, og alt han deler er med et snev av humor, selvironi og en stor dose positivitet. Tidligere har han delt en video der han kjører motorsykkel med støttehjul, men i går kom det ut en film som slår alle de filmene jeg tidligere har nevnt. Back on Track! Den fikk meg faktisk til å gråte. Ikke at det skal så altfor mye til for at det skjer, men denne filmen var virkelig fin. Også er det koselig at både Danny MacAskill og Chris Akrigg er med. Har du en dårlig dag, så anbefaler jeg deg å ta en titt på denne mannen. Kan han, kan du!

Ferdig!

Hei hei!

Da var 13 års skolegang ferdig. Skulle på en måte ønske jeg kunne gjøre alt engang til, men på en annen side er det veldig deilig å være ferdig.

Eksamen i går ble preget av store mengder jordbæryoghurt. For engangs skyld hadde jeg alt på stell og var klar til toppidrettseksamen. 10.19 puttet jeg en boks med jordbæryoghurt helt øverst i baggen, lokket den, og skyndet meg ut i bilen sånn at jeg kunne avslutte 13 års skolegang med å komme presis til eksamen. Tanken om at jeg burde tatt en pose rundt yoghurten slo meg så klart, men jeg tenkte at det kom til å gå fint den gangen her. Ehh, yoghurtbegeret var halvspist, og det tynne plastlokket var det eneste som skilte yoghurten fra baggens innhold. Baggen inneholdt bland annet PC, klærne jeg skulle ha på meg etter testen, sykkelsko og håndklær både til dusj og svetting på watt-testen. Den var med andre ord ganske full, og inneholdt en del ting man helst ikke vil ha jordbæryoghurt på. Ankom skolen 10.28. 2 min før tiden. Bra jobba! På vei ned til rullerommet kjente jeg at baggen var litt våt i det ene hjørnet. Det var ikke vannflaska som hadde lekket for å si det sånn. Heldigvis var jeg rutinert nok til å ha puttet mesteparten av de andre tingene i poser, og yoghurten holdt seg til det ene hjørnet. Men PC, lader, håndklærne og ikke minst baggen var godt innsmurt i yoghurt. Der røk det måltidet, og vi pustet inn lukten av jordbæryoghurt gjennom hele testen. Jordbæryoghurt er ikke det jeg kommer til å ha mest cravings på de neste ukene for å si det sånn …

Sånn kan det gå. Er det ikke det ene så er det visst det andre. Men eksamen gikk i hvert fall bra, og nå er jeg ferdig!
Så hva har jeg gjort så langt i ferien?

Tar det senere, for nå skal jeg ut å sykle før det blir for varmt!!
 Vi skrives om mindre enn 3 uker!