Marit Sveen: Dårlig samvittighet og oppsummering av ferien

Hei igjen!

Nå har jeg dårlig samvittighet. I dag har jeg ikke gjort annet enn å gjøre ingenting i hele dag. Våknet til regn utenfor, og etter dager med motiverende sol og varme, fristet det ikke så veldig å dra ut å sykel i regnet. Men nå har jeg tatt meg sammen, og skal ut å sykle mine planlagte 2 timer i skogen. Selv om jeg savner stiene på Lillehammer, så er det ikke så verst her heller. Jeg har funnet ut at jeg syklet altfor lite sti før jeg flyttet herfra, og at Gjerdrum egentlig er et stimekka. Nå har jeg vært hjemme i 1,5 uke, og jeg tror jeg har syklet flere stier her på den tiden enn det jeg har gjort de siste 10 årene jeg har drevet med sykling.

De 2-3 ukene dere(?) ikke hørte noe fra meg var jeg opptatt med å kjøre bil, spise is, ta danskebåten, spise burger på danskebåten, flytte, være instruktør på terrengsykkelskolen på Skeikampen, sykle, sykle Skjebergrittet, sykle litt til, henge med dansken, finne ut at jeg ikke skal bli frisør, besøke venner jeg ikke har sett på flere måneder, sole meg, male utemøbler, teste NM-løypa, tryne på droppet i NM-løypa, bli redd for droppet i NM-løypa, stå og se på og prøve å ta droppet i NM-løypa på nytt, feige ut på det å prøve å ta droppet i NM-løypa på nytt, spise is og gjøre ingenting sånn som i dag (les; se på "Millionær søker kjæreste" på Tv Norge).

Skjebergrittet gikk forresten skikkelig dårlig. Da jeg meldte meg på hadde jeg et lite håp, og faktisk troen på at jeg kunne klare å vinne det. Det var riktig nok mens det enda bare var 5 påmeldte. Etter en uke på Skeikampen med sånn passe masse trening, mye kjøring og litt flytting (selv om mamma og pappa gjorde det meste av jobben der), så var jeg faktisk ganske sliten. På startlista hadde det også dukket opp endel flere damer, og blant de var blant annet Borghild Løvset, så nivået var det ikke noe å si på. Følte meg helt grei på oppvarming, men da starten gikk sammen med de store gutta, hadde jeg ikke sjans til å henge på. Jeg datt faktisk av masterbilen, og det er litt flaut egentlig. Men vi skulle kjøre 4 runder i en løype på 14 km omtrent, så det var jo fortsatt håp. I løpet av første runden klarte jeg å klatre meg opp til en 3(4,5). plass, sammen men Elisabeth og Kristin. Vi lå sammen til vi kom inn på stien igjen på runde 2, og så var det over og ut for meg og resten av løpet handlet om å fullføre. Syklet så sakte at du ikke klarer å se det for deg engang, og det var det som var den gjennomgående tanken i hodet mitt. "Faen, jeg sykler saktere enn jeg ville gjort på en hvilken som helst teknikktrening eller rolig stitur". På 3. runden begynte de jeg hadde tatt igjen å ta igjen meg igjen (bra norsk), og da var det ikke noe mer håp. Kom meg tilslutt til mål, etter å ha brukt sikkert 10 minutter lengre tid på den siste runden enn den første. Heldigvis vant dansken(!!!) i menn elite, og jeg fikk både cola og burger på vei hjem, så da var turen i seg selv verdt det.